Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stusse 1

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stusse (2

Betydning og bruk

  1. klippe kortere
    Eksempel
    • stusse hår og skjegg;
    • stusse hekken
  2. pynte, stase (seg)
    Eksempel
    • stusse seg til festen

stusse 2

verb

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘(få til å) støte mot’

Betydning og bruk

  1. stanse opp og tenke seg om;
    bli forundret;
    lure på
    Eksempel
    • stusse over noe;
    • jeg stusset da jeg hørte det
  2. sprette lett
    Eksempel
    • ballen stusset
  3. gi et lite spark eller støt
    Eksempel
    • spilleren stusset ballen videre

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Betydning og bruk

  1. lett klipp
    Eksempel
    • trenge en stuss i nakken
  2. pynt, stas
    Eksempel
    • komme i sin fineste stuss
  3. oppstyr, ståk;
    jamfør oppstuss

stuss 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stusse (1

Betydning og bruk

  1. rumpe, bakende;
    jamfør bakstuss
  2. rørstump med gjenger

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Betydning og bruk

  1. tvil, nøling
    Eksempel
    • komme i stuss om noe
  2. sprett av ball
    Eksempel
    • målet kom etter en stuss fra midtbanespilleren