Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stoppe 1

verb

Opphav

norrønt stoppa; fra lavtysk

Betydning og bruk

fylle en åpning eller et hulrom med noe;
dytte (2, stappe (2, 1)
Eksempel
- stoppe pipa
fylle med stopp (1
Eksempel
- stoppe møbler
- brukt som adjektiv:
  en stoppet lenestol
reparere med nål og garn;
bøte (1)
Eksempel
- stoppe strømper

Faste uttrykk

stoppe ut
fylle skinnet til et dødt dyr med stopp slik at det beholder den naturlige fasongen sin;
preparere (2), utstoppe
stoppe ut fugler og dyr

kvilt, quilt

substantiv hankjønn

Uttale

kvilt

Opphav

fra engelsk; opprinnelig av latin culcita ‘stoppa madrass, pute’

Betydning og bruk

tekstil som består av to lag stoff med mellomlag som er sydd sammen med stikninger
teppe laget av kvilt (1)
Eksempel
- sengeteppet er en kvilt