Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

spjelke

verb

Opphav

norrønt spelkja

Betydning og bruk

stive av med spjelk (1)

Eksempel

spjelke et brukket bein;
teltstanga røk og måtte spjelkes

spjelk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spjalkir, flertall av spelka

Betydning og bruk

spile brukt til å støtte noe som er brukket
Eksempel
- la en spjelk dekke bruddstedet
trespile til å spenne ut en vev i bredden med