Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

spjåke

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som spøke

Betydning og bruk

stase, pynte (på en overdreven eller smakløs måte)

Faste uttrykk

spjåke seg til
pynte seg på en overdreven eller smakløs måte
han spjåket seg til med silkeskjerf i halsen
spjåke seg ut
pynte seg på en overdreven eller smakløs måte
ungjenter som spjåker seg ut med leppestift og kunstige øyevipper

spjåk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å spjåke seg til;
pynt og (uekte) stas;
det å være tilgjort
Eksempel
- musikk som er fri for spjåk
person som spjåker seg til