Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

spikke

verb

Opphav

trolig av spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne;
  • han spikket en seljefløyte

Faste uttrykk

  • spikke fliser
    pirke på uvesentlige detaljer;
    jamfør flisespikkeri

reinspikka

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘spikket ren’

Betydning og bruk

ren, ekte;
Eksempel
  • det var reinspikka djevelskap