Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sess

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sess; beslektet med sitte

Betydning og bruk

noe å sitte på;
sitteplass
Eksempel
- finne seg en sess
bakende (2)

Faste uttrykk

tung i sessen
uten tiltakslyst;
sen i vendingen;
treg