Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

seire

verb

Opphav

norrønt sigra

Betydning og bruk

  1. være den sterkeste eller beste i en konkurranse, en krig, et valg eller lignende;
    Eksempel
    • seire på slagmarken;
    • seire over noen
  2. ta overhånd;
    bli dominerende
    Eksempel
    • fornuften seiret til slutt

triumferende

adjektiv

Opphav

av triumfere

Betydning og bruk

  1. som viser stolthet (og skadefryd) over en seier eller suksess
    Eksempel
    • triumferende blikk
  2. som har seiret;
    som feirer en seier
    Eksempel
    • en triumferende hær

pyrrhosseier

substantiv hankjønn

Uttale

pyrˊrås-

Opphav

etter navnet til den greske kongen Pyrrhos (318-272 f.Kr.) som seiret over romerne, men led urimelig store tap

Betydning og bruk

dyrekjøpt seier;
seier som er jevngodt med nederlag

gerilja

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk guerilla ‘liten krig’

Betydning og bruk

  1. krig som føres av mindre, irregulære frigjøringsgrupper (ved uventede angrep og sabotasje)
    Eksempel
    • drive gerilja
  2. (revolusjonær) folkebevegelse som fører frigjøringskamp mot undertrykkere;
    Eksempel
    • geriljaen har seiret

alliert

adjektiv

Uttale

alieˊrt

Opphav

av alliere

Betydning og bruk

som er i allianse, forbund
Eksempel
  • allierte land;
  • allierte styrker
  • brukt som substantiv:
    • en viktig alliert;
    • en trofast alliert;
    • våre allierte;
    • de allierte seiret i begge verdenskrigene