Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

særing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sær (2) person;

raring, særling

Eksempel

han er en særing som liker å være for seg selv

einstøing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einstǿðr

Betydning og bruk

lite sosial person som trives best alene;

original (, 2), særling

Eksempel

han har alltid vært en einstøing;
en rar einstøing som holder seg for seg selv

original 1

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

den første i sitt slag;
noe opprinnelig eller ekte
Eksempel
- bildet er en verdifull original;
- oversettelsen er bedre enn originalen
person med særegen tenkemåte eller oppførsel;
særling, einstøing
Eksempel
- han er litt av en original

raring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merkelig person;

særling, original (, 2)

frik

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk freak

Betydning og bruk

friker
Eksempel
- en frik med militærveske og svarte olabukser
påfallende særling
Eksempel
- morderen i filmen var en skallete frik med briller og bart
person som er ekstremt opptatt av noe
Eksempel
- han var en frik på detaljer
- - helsefrik
  - kontrollfrik
  - utstyrsfrik