Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

jamfør rede (, 2)

Faste uttrykk

re opp
ordne sengeklærne i en seng

rei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reið ‘ridning, ritt’

Betydning og bruk

ridende følge;

følge av vetter

- julerei
- oskorei