Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

konstituere seg

Betydning og bruk

holde det første møtet for å fordele roller og ansvar;
Eksempel
  • det nye styret konstituerte seg

konstituere

verb

Opphav

fra latin ‘fastsette’

Betydning og bruk

  1. tilsette midlertidig
    Eksempel
    • konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende;
    forkortet kst.
    Eksempel
    • konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituere en stortingsgruppe
    • brukt som adjektiv:
      • holde et konstituerende møte
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i
    Eksempel
    • felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

buffo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘komisk, latterlig’

Betydning og bruk

operasanger som synger komiske roller;
jamfør buffoopera

dobbeltrolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. to roller i samme skuespill eller film som spilles av én skuespiller
    Eksempel
    • han hadde dobbeltrolle som snekker og gartner i filmen
  2. to funksjoner som utføres av én person;
    jamfør dobbeltspill
    Eksempel
    • ha dobbeltrolle som dirigent og solist

spillefilm, spellefilm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

film med dramatisk handling og roller som utføres av instruerte skuespillere;
til forskjell fra dokumentarfilm
Eksempel
  • en helaftens spillefilm

komedieskuespiller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skuespiller som har roller i komedier

nivellering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nivellere
Eksempel
  • undervise i landmåling, nivellering og karttegning;
  • nivellering av sosiale roller

sammenblande

verb

Betydning og bruk

blande sammen
Eksempel
  • sammenblande drøm og virkelighet
  • brukt som adjektiv:
    • sammenblandede roller

skuespiller

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. person som utfører roller i skuespill
  2. person som er flink til å forstille seg

embetsgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjerning (1) utført i egenskap av embetsperson
Eksempel
  • skille mellom statsrådenes embetsgjerning og deres partipolitiske roller