Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv intetkjønn

målform som blir brukt (som norm) overalt i et land;
offisielt språk;
standardspråk
fra slutten av 1800-tallet: navn på den norske språkformen som utviklet seg ved en blanding av norske og danske elementer, etter 1929 avløst av bokmål (2)
rettskrivningsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidet;
til forskjell fra bokmål (2)