Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

sølvbunke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante av slekta bunke (2 i gressfamilien som vokser i store tuer med riflete blader og sølvaktige topper;
Deschampsia cespitosa subsp. cespitosa

trinse 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med trinn (2

Betydning og bruk

  1. lite hjul, for eksempel under maskin eller møbel
    Eksempel
    • bordet går på trinser
  2. skive eller hjul med fure til tau;
    Eksempel
    • trinsene i en talje
  3. ring nederst på skistav
  4. bakeredskap med riflete hjul til å dele opp kjevlet deig eller til å lage mønster i deigen med

traktorsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kraftig sko med tykk, riflete såle

hjullås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre kjøretøy i å kjøre
    Eksempel
    • Statens vegvesen setter hjullås på vogntoget, slik at ikke sjåføren kan kjøre videre
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på håndskytevåpen der avtrekket løser ut en fjær som setter et riflete hjul eller en trinse i bevegelse som så roterer mot et svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gnister som tenner fengkruttet

rifle 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

lage rifler (1 i;
gjøre riflete

ringgit

substantiv hankjønn

Opphav

fra malayisk ‘takket, riflete’

Betydning og bruk

myntenhet i Malaysia
Eksempel
  • 1 ringgit = 100 sen

kordfløyel

substantiv hankjønn

Opphav

av kord

Betydning og bruk

sterk, riflete fløyel
Eksempel
  • bukser i kordfløyel

riflete, riflet

adjektiv

Betydning og bruk

som det er rifler eller riller i;
som har furer
Eksempel
  • riflete sølv

rifle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk riffel ‘fure’

Betydning og bruk

  1. gevær med riflete løp