Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rangling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å rangle (, 2);

festing, turing;

Eksempel

han var helt utslitt av ranglingen;
det ble litt rangling i helgen

utranglet, utrangla

adjektiv

Betydning og bruk

utmattet eller slapp på grunn av langvarig rangling