Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tråkke, trakke

verb

Opphav

beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. sette foten mot et underlag;
    gå og trå (4, 1) (på samme sted)
    Eksempel
    • gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
  2. bevege seg til fots;
    stadig være i bevegelse fram og tilbake
    Eksempel
    • tråkke omkring i byen
  3. stampe eller jevne med føttene
    Eksempel
    • tråkke høylasset;
    • tråkke ned gresset;
    • tråkke vei gjennom snødrivene;
    • de tråkket unnarennet i bakken
  4. sette foten på eller i noe
    Eksempel
    • tråkke på pedalene;
    • han tråkket på gassen;
    • barna tråkker i sølepyttene

Faste uttrykk

  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
  • tråkke ned
    1. sette ned eller presse foten mot underlaget
      • det gjorde vondt å tråkke ned høyrefoten
    2. fornærme, krenke (1)
      • heller enn å tråkke ned, burde vi støtte hverandre;
      • han følte seg tråkket ned
  • tråkke noen på tærne
    fornærme, krenke eller plage noen
    • hun mente ikke å tråkke noen på tærne
  • tråkke opp
    lage spor eller vei i terreng eller snø
    • tråkke opp en sti;
    • hun tråkket opp en skiløype
  • tråkke over
    sette foten feil slik at en skader ankelen
    • hun tråkket over og forstuet dermed ankelen
  • tråkke på
    behandle noen stygt og nedverdigende
    • en skal ikke tråkke på andre mennesker;
    • hun følte seg tråkket på;
    • en må ikke la seg tråkke på;
    • han opplevde å bli tråkket på

sykkelkjede

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

kjede (2, 1) som overfører kraft til bakhjulet på en sykkel slik at det går rundt når en trår på pedalene

tråsykkel, trøsykkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanlig sykkel som holdes i bevegelse når en trår på pedalene