Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sekstant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘seksdel’

Betydning og bruk

instrument til vinkelmåling (opprinnelig med en gradbue på 60°, en seksdel av 360°), brukt til navigasjon
Artikkelside

sonar 1

substantiv hankjønn

Uttale

sonaˊr

Opphav

forkorting for engelsk sound, navigation, ranging ‘lyd, navigasjon, avstand’

Betydning og bruk

elektronisk instrument som etter ekkoprinsippet kan bestemme retning og avstand til ting under vann
Artikkelside

radiopeiler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat til bestemme retningen til en gitt radiostasjon med, brukt til navigasjon;
jamfør peile (1)
Artikkelside

decca

substantiv ubøyelig

Uttale

dekˊka

Opphav

opprinnelig varemerke

Betydning og bruk

system for navigasjon på skip og fly
Artikkelside

navigasjonssystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

teknisk system for navigasjon
Eksempel
  • et satellittbasert navigasjonssystem
Artikkelside

nautikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nautisk

Betydning og bruk

lære om sjøfart, særlig navigasjon
Artikkelside

navigasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , opprinnelig ‘sjøreise’

Betydning og bruk

  1. lære om hvordan en bestemmer et skips eller et flys posisjon og kurs;
    kunsten å navigere (1)
  2. det å navigere (3) i en digital struktur
    Eksempel
    • navigasjon på internett
Artikkelside

navigatør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

person som er utdannet i navigasjon;
person som har hånd om navigasjonen på skip eller i fly
Artikkelside

midtkonsoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontrollpanel mellom bilsetene foran til å styre funksjoner som klimaanlegg, navigasjon og radio, ofte med plass til oppbevaring
Eksempel
  • med den gule knappen på midtkonsollen kan man styre bilens antispinn;
  • det er god plass til kaffekoppen i midtkonsollen
Artikkelside

radiobølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. elektromagnetisk bølge med frekvens mellom 15 000 Hz og 200 GHz, brukt i trådløs kommunikasjon, navigasjon og radar
  2. i overført betydning: radioprogram
    Eksempel
    • sangeren erobret radiobølgene med sitt nye album
Artikkelside