Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

myr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mýrr; beslektet med mose (

Betydning og bruk

fuktig og flatt landområde med planter som bygger opp et lag med torv (1)

Eksempel

dyrke opp en myr;
myra må grøftes

- hengemyr
- moltemyr
- torvmyr