Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;