Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gå (rolig)
    Eksempel
    • vi vandrer hånd i hånd;
    • de vandret stien helt til topps;
    • vandre hvileløst rundt i lokalet
    • brukt som adjektiv:
      • den fargerike genseren får meg til å se ut som et vandrende juletre
  2. gå, dra eller flytte seg fra sted til sted;
    Eksempel
    • laksen vandrer;
    • la ungene vandre fritt i hagen;
    • jeg lot blikket vandre over området
    • brukt som adjektiv:
      • en vandrende fiskebestand;
      • en vandrende fant;
      • hun er vandrende spiss på fotballaget
  3. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • han er gammel og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spre eller utvikle seg
    Eksempel
    • eventyrene har vandret fra land til land;
    • jeg lot tankene vandre
  5. brukt som adjektiv: med like egenskaper som
    Eksempel
    • et vandrende leksikon;
    • du er som en vandrende klisjé

Faste uttrykk

  • vandre heden
    ;
    ta kvelden
    • han vandret heden i en alder av 90 år;
    • datamaskinen min vandret heden forrige uke
  • vandre inn
    flytte fra et annet land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til et annet land;
    utvandre;
    emigrere
  • vandrende nyre
    nyre som har unormalt mye rom til å forskyve seg;
    vandrenyre
  • vandrende ugress
    flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
    rotugress

et levende leksikon

Betydning og bruk

en allviter;

leksikografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -grafi (1

Betydning og bruk

  1. forskning på hvilke egenskaper og formål ordbøker har, og på hvordan de blir brukt
  2. praktisk utarbeiding av ordbøker og leksikon

leksikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av lexis ‘ord, tale’

Betydning og bruk

  1. håndbok, kunnskapsverk med alfabetisk ordnede oppslagsord
  2. i språkvitenskap: ordtilfang i et språk

Faste uttrykk

  • et levende leksikon
    en allviter

oppgulp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. mageinnhold som er gulpet opp
    Eksempel
    • spedbarn har ofte oppgulp
  2. i overført betydning: ukritisk gjengivelse
    Eksempel
    • stilen var bare et oppgulp fra et leksikon

oppslagsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord en slår opp på i leksikon, ordbok og lignende

leksikalsk

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin, av leksikon

Betydning og bruk

  1. som gjelder ordtilfang og ordbetydninger
    Eksempel
    • ha store leksikalske kunnskaper i fransk
  2. som gjelder ordbøker
  3. som gjelder leksikon (1)
    Eksempel
    • leksikalske opplysninger

leksikograf

substantiv hankjønn

Opphav

av leksikon og -graf

Betydning og bruk

  1. person som arbeider med leksikografi (1)
  2. ordbok- eller leksikonforfatter

oppslagsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

bokverk med alfabetisk ordnede artikler om ulike emner;
leksikon (1) i flere bind

leksikonartikkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk