Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse

Eksempel

kjenne en ir i seg

ire, irlender, irlending

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Irland