Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

æresdoktor

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin Doctor honoris causa

Betydning og bruk

person som er hedret med doktorgrad og doktortittel av et universitet, uavhengig av om hen har kvalifisert seg på vanlig vis

triumftog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. opptog etter en seier;
    Eksempel
    • romerske krigere som ble hedret med triumftog
  2. det å bli møtt med hyllest for en prestasjon eller suksess;
    Eksempel
    • året ble et politisk triumftog for partiet

hedre

verb

Opphav

norrønt heiðra

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun ble hedret med Kongens fortjenstmedalje;
  • de hedret hans minne

hederskronet, hederskrona, hederskront

adjektiv

Betydning og bruk

høyt hedret eller ansett

hedersgjest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som blir særlig hedret ved en anledning, eller som en fest blir holdt til ære for
Eksempel
  • hedersgjesten på festen var bestefar

honoratiores

substantiv

Uttale

honoratsioˋres

Opphav

av latin honoratus ‘hedret’

Betydning og bruk

de mest ansette personer innenfor et samfunn, en forening eller lignende
Eksempel
  • de fleste av byens honoratiores var til stede ved middagen