Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv intetkjønn

sjeniˊ

fra fransk; av latin genius ‘ånd’

høyeste grad av nyskapende begavelse
person med geni (1);
stort talent
Eksempel
- hun er et musikalsk geni
- - universalgeni

adjektiv

av latin con- og genius ‘ånd’; jamfør kon-

åndelig beslektet