Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

frafall

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt fráfall ‘død’; av frafalle

Betydning og bruk

  1. det å forlate tidligere oppfatning, tro, løfte, påmelding eller lignende;
    Eksempel
    • det var stort frafall ved eksamen
  2. foreldet: bortgang, død
Artikkelside

frafalle

verb

Betydning og bruk

oppgi, avstå fra, gi avkall på
Eksempel
  • frafalle et krav;
  • frafalle siktelsen
Artikkelside

opportunitetsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: påtalemyndighetens adgang til å frafalle tiltale når menneskelige eller andre hensyn taler for det
Artikkelside