fløyte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’Betydning og bruk
- rørformet blåseinstrument
Eksempel
- spille fløyte;
- et musikkstykke for fløyte
- som etterledd i ord som
- blokkfløyte
- seljefløyte
- tverrfløyte
- pipe (1, 1) til å blåse signal i
Eksempel
- fløyta gikk for full tid;
- dommeren blåste i fløyta