Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

finte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

i idrett: villedende bevegelse
spydighet
Eksempel
- gi noen finter;
- være ute med fintene sine