Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fartøy

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk opprinnelig ‘redskap til å fare med’; jamfør tøy (

Betydning og bruk

større farkost, særlig til bruk på vann

- borefartøy
- fangstfartøy