Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

entrecôte, entrecote

substantiv hankjønn

Uttale

angtrekåtˊt

Opphav

fra fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’

Betydning og bruk

stykke storfekjøtt fra mellom ribbeina;

kotelett av okse

Eksempel

entrecôte med bakt potet