Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

irr, eir

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eir ‘kobber’

Betydning og bruk

grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kobberlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
  • sjekk at det ikke fins irr på batteriet