Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kakofoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk kakophonia, av kakos ‘ille’ og -foni

Betydning og bruk

særlig i musikk: virvar av lyder;
til forskjell fra eufoni
Artikkelside

dissonant

adjektiv

Betydning og bruk

som gir dissonans
Eksempel
  • deilig støyende og dissonant;
  • til dels støyende og dissonante
Artikkelside

dissonans

substantiv hankjønn

Uttale

disonanˊs eller  disonanˊgs

Opphav

fra latin; av dissonere

Betydning og bruk

  1. skurrende tonesammensetning som krever oppløsning i en konsonans;
    Eksempel
    • pianoet gir fra seg en mørk dissonans;
    • kontrast mellom harmoni og dissonans
  2. i overført betydning: misstemning, uenighet
    Eksempel
    • små skurringer står i fare for å bli høylytt dissonans;
    • forhindre varig dissonans over Atlanteren
Artikkelside

dissonere

verb

Opphav

fra latin dis- og sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

  1. klinge sammen slik at det gir dissonans (1)
    Eksempel
    • bassen i denne låten dissonerer med akkordene
    • brukt som adjektiv
      • dissonerende overtoner
  2. i overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
    Eksempel
    • hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål
Artikkelside

konsonans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin consonare ‘klinge sammen’; jamfør konsonant

Betydning og bruk

Artikkelside