Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

døgne

verb

Opphav

av døgn

Betydning og bruk

være våken et helt døgn
Eksempel
  • han ble nødt til å døgne for å bli ferdig med arbeidet innen fristen
Artikkelside

sommersolsnu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør solsnu

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da det går lengst tid mellom soloppgang og solnedgang, 21. (eller 22.) juni;
motsatt vintersolsnu
Artikkelside

vårjevndøgn, vårjamdøgn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn der dag og natt er like lange om våren (vanligvis 20. eller 21. mars);
Artikkelside

tjuefire

determinativ kvantor

Betydning og bruk

grunntallet 24
Eksempel
  • det er 24 timer i et døgn
Artikkelside

sommersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da det går lengst tid mellom soloppgang og solnedgang, 21. (eller 22.) juni;
motsatt vintersolverv;
jamfør solverv
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    1. på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    2. tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    1. bli født
    2. bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

snu døgnet

Betydning og bruk

være oppe om natta og sove om dagen;
Se: døgn
Eksempel
  • i ferien snudde jeg døgnet helt
Artikkelside

uke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vika

Betydning og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, regnet fra og med mandag til og med søndag
    Eksempel
    • året har 52 uker;
    • i neste uke;
    • i forrige uke;
    • i slutten av uka;
    • bli værende uka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Eksempel
    • være på ferie i to uker
  3. rekke av hverdager i en uke (1, 1);
    Eksempel
    • overgang til femdagers uke
  4. høytid, arrangement eller lignende som varer (omtrent) en uke (1, 1)

Faste uttrykk

  • til uka
    i kommende uke
    • vi skal møtes til uka
Artikkelside

døgn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dǿgr, dǿgn; beslektet med dag

Betydning og bruk

tidsrom på én dag og én natt;
24 timer
Eksempel
  • arbeide døgnet rundt;
  • ha åpent 24 timer i døgnet;
  • reisen tok flere døgn;
  • ringe til alle døgnets tider

Faste uttrykk

  • snu døgnet
    være oppe om natta og sove om dagen
    • i ferien snudde jeg døgnet helt
Artikkelside

vintersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da dagen er kortest, 22. (eller 21.) desember;
motsatt sommersolverv;
jamfør solverv
Artikkelside