Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

rope

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Betydning og bruk

bruke sterk stemme;

skrike, kalle

Eksempel

rope hurra;
rope på noen;
de ropte raskt om hjelp;
læreren roper opp alle navnene på alle i klassen;
resultatene ble ropt ut over høyttaleranlegget

brukt som adjektiv:
- med ropende stemme;
- bli møtt av ropende demonstranter

Faste uttrykk

rope på elgen
kaste opp;
spy (2, 1)
rope på noe
be om noe, gjøre krav på noe;
kreve (1), forlange
rope på høyere lønn
som man roper i skogen, får man svar
en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til

baktalelse

substantiv hankjønn

baktaling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å baktale;

røpe

verb

Opphav

norrønt hrǿpa ‘baktale’

Betydning og bruk

gjøre kjent noe som til nå har vært ukjent eller hemmelig;
avsløre (1)
Eksempel
- røpe en hemmelighet;
- blikket hans røpte hva han egentlig mente
vitne om;
vise
Eksempel
- språket røper at han var utlending;
- musikken røpte et stort talent

Faste uttrykk

røpe seg
avsløre seg selv, oftest mot egen vilje
de røper seg i måten de snakker på

bakvaske

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk , av bak ‘rygg’ og waschen ‘sladre’

Betydning og bruk

baktale, sverte (, 2)

Eksempel

bakvaske politiske motstandere

baksnakke

verb

Betydning og bruk

snakke nedsettende om noen som ikke er til stede;

motsatt framsnakke