Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

etter Judas Makkabeus i de apokryfe Makkabeerbøkene i Det gamle testamente

medlem av en jødisk preste- og fyrsteslekt

adjektiv

apokryˊf

av gresk apo- ‘av’ og kruptein ‘skjule’

i teologi: som ikke hører med til kanon (1, 2);
uekte;
til forskjell fra kanonisk
Eksempel
- apokryfe skrifter
om utsagn og historier: uekte, tvilsom
Eksempel
- en apokryf historie om en egyptisk farao