Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

-vær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -veri, flertall -verjar, av verja ‘verge’

Betydning og bruk

person som er fra det stedet førsteleddet betegner, i ord som lomvær, vagvær