Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ær

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr

Betydning og bruk

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

vise stor respekt eller anerkjennelse;
hedre, beære
Eksempel
- han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
- æres den som æres bør;
- ære noens minne
- brukt som adjektiv:
  ærede forsamling!
  vi må varte opp våre ærede gjester
holde hellig;
tilbe, dyrke (3)
Eksempel
- elske og ære Herren;
- en skal elske og ære sin ektemake

ekonge

substantiv hankjønn

Opphav

e samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

e 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

hunn av ærfugl;

til forskjell fra ekall

ekall

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

hann av ærfugl;

jamfør e (

ederdun

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

førsteledd samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

dun (1) av ærfugl;

Eksempel

høsting av ederdun