Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, flertall ýmsir, ýmissir

Betydning og bruk

  1. skiftende, forskjellig
    Eksempel
    • godteposer med ymist innhold;
    • det var så ymse med været den sommeren
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • komme med ymse innvendinger
  3. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Eksempel
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. skiftande, forskjellig
    Døme
    • ymist innhald;
    • det er så ymist med det;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • ymse sider av saka;
    • opplesing, leik og ymist anna
    • brukt som adverb:
      • dei såg no likevel ymist på den saka
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett
  4. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Døme
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

mangeslags, mangeslag, mangslags, mangslag

adjektiv

Tyding og bruk

ymis, ulik
Døme
  • mangeslags folk kom innom;
  • du skal ha så mangeslags takk for dette!
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. med ulike eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • dei to syskena er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkt kom fram;
    • vere forskjellig frå noko anna;
    • kjøpe forskjellige typar
    • brukt som adverb:
      • reagere forskjellig;
      • tolke noko forskjellig
  2. ymis (1), variert, diverse
    Døme
    • forskjellig småtteri;
    • drive med forskjellige ting;
    • vitje forskjellige folk
  3. i fleirtal: fleire (1), somme
    Døme
    • det var forskjellige ting å velje mellom
  4. i fleirtal: einskilde
    Døme
    • ringje dei forskjellige slektningane sine

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymist
    • ete litt forskjellig;
    • like litt forskjellig musikk
Artikkelside

ymsen

adjektiv

Opphav

jamfør ymis

Tyding og bruk

skiftande, ymis (1)
Døme
  • vegane er noko ymsne
Artikkelside

ymse

ymsa

verb

Opphav

same opphav som ymis

Tyding og bruk

byte om, skifte, veksle, variere
Døme
  • vi får ymse på det;
  • formene kan ymse frå stad til stad;
  • framgangsmåten ymsar svært;
  • dette ymsa på alt etter årstida;
  • talet har ymsa mykje frå år til år
Artikkelside

ymisskap

substantiv hankjønn

Opphav

av ymis og -skap (1

Tyding og bruk

det å vere forskjellig;
Artikkelside

misjamn

adjektiv

Tyding og bruk

ujamn, ulik, ymis
Artikkelside

hyggjekveld, hyggekveld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samkome, sosialt samvære om kvelden, oftast med servering og ymis underhaldning
Døme
  • hyggjekveld for eldre;
  • velferdsoffiseren arrangerte hyggjekveldar for soldatane
Artikkelside

uverje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

farleg (hand)verje;
(ymis) reiskap brukt i slåsting (til dømes staur, kniv)
Artikkelside

tivoli

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Tivoli i Italia, kjend for hageanlegga sine

Tyding og bruk

(stad, park med) samling av ymis arrangert tidtrøyte (karusell, skytebane, lotterispel og liknande)
Artikkelside