Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
6
oppslagsord
veninne
,
venninne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
kvinneleg ven
Døme
gå ut med ei
veninne
Artikkelside
-inne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-inna
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
suffiks
brukt i nemning for ei kvinne med høg rang
;
i ord som
grevinne
og
keisarinne
suffiks
brukt i nemning for kvinne ut frå eigenskap
;
i ord som
heltinne
,
svigerinne
og
veninne
suffiks
brukt i nemning for kvinne ut frå yrke
;
i ord som
dansarinne
og
forfattarinne
suffiks
brukt i nemning for hodyr
;
i ord som
løvinne
Artikkelside
hetære
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
hetaira
‘kamerat, veninne’
Tyding og bruk
prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten
Artikkelside
besteveninne
,
bestevenninne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særs god og nær veninne
Døme
vere besteveninner
Artikkelside
lojal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
same opphav som
legal
Tyding og bruk
trufast mot ein person, ei gruppe, ein institusjon eller ei sak
;
påliteleg
;
motsett
illojal
Døme
ei lojal veninne
;
dei var lojale mot arbeidsplassen
;
lojale veljarar
brukt som
adverb
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
lovlydig
Døme
lojale undersåttar
Artikkelside
barndomsveninne
,
barndomsvenninne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veninne ein hadde i barndomstida
Døme
dei var barndomsveninner
Artikkelside