Avansert søk

154 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

universitet

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin universitas ‘helhet, sammenslutning (av lærere og studenter)'; beslektet med univers

Betydning og bruk

  1. institusjon for forskning og høyere undervisning innenfor en rekke vitenskaper
    Eksempel
    • studere på universitetet;
    • han studerte matematikk ved et tysk universitet
  2. Eksempel
    • møtes utenfor universitetet

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opprinnelig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

  1. studieprogram på høyskole eller universitet
    Eksempel
    • et vitenskapelig studium;
    • være et studium verdt;
    • drive filologiske studier
  2. tidsrom eller forløp der en følger et eller flere studieprogram på høyskole eller universitet
    Eksempel
    • være ferdig med studiene ved universitetet;
    • være opptatt med studier;
    • ta opp igjen studiene sine

studietid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tid da en studerer (ved universitet eller høyskole);
Eksempel
  • i min studietid var det ikke så lett å få lån og stipend

utenlandslektor, utalandslektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lektor som er ansatt (på åremål) for å undervise i norsk ved et utenlandsk universitet

utdanningsinstitusjon, utdannelsesinstitusjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

institusjon (2), for eksempel skole og universitet, som gir utdanning

studiebegrensning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

studiebegrensing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

begrensning av tallet på studenter ved høyskole eller universitet

forberedende prøver

Betydning og bruk

om eldre forhold: prøver ved universitet som en måtte ha avlagt før en kunne gå opp til andre universitetseksamener;

sendelektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidligere betegnelse for lektor som er tilsatt (på åremål) for å undervise i norsk ved et utenlandsk universitet;

seminar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘planteskole’, av semen ‘frø’, opprinnelig ‘sted der det legges ned (kunnskaps)frø’

Betydning og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvelser og diskusjon
    Eksempel
    • holde et seminar over grammatiske emner;
    • studentene har seminar hver onsdag i tillegg til forelesningene
  2. møte med faglige innlegg og diskusjoner
    Eksempel
    • reise på seminar med jobben
  3. læreanstalt som utdanner prester i den romersk-katolske kirke
  4. avdeling for praktiske øvinger ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • det praktisk-teologiske seminar
  5. eldre betegnelse for skole som utdanner lærere

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

Nynorskordboka 87 oppslagsord

universitet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin universitas ‘heilskap, samskipnad (av lærarar og studentar)'; samanheng med univers

Tyding og bruk

  1. institusjon for høgare undervisning og forsking i mange vitskapsgreiner
    Døme
    • studere på universitetet;
    • ho studerte politikk ved eit fransk universitet
  2. Døme
    • gå gjennom universitetet

synkope

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samanslåing’, av syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. i musikk: samandraging av eit tungt og eit lett taktslag slik at vekta kjem til å liggje på det lette taktslaget
  2. i språkvitskap: det at ein lyd eller ei staving fell bort inne i eit ord, til dømes i uttala ‘universtet’ for ‘universitet’;
    jamfør apokope

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

  1. studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • eit vitskapleg studium;
    • det gamle kartet er eit studium verdt;
    • statsvitskaplege studium
  2. tidsrom eller forløp der ein følgjer eit eller fleire studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • vere ferdig med studia ved universitetet;
    • vere opptatt med studiet;
    • ta opp att studia sine

studietid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein studerer (ved eit universitet eller ein høgskule);
Døme
  • lån og stipend har auka svært sidan mi studietid

utanlandslektor, utalandslektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet

utdanningsinstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon (2), til dømes skule eller universitet, som gjev utdanning

sendelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidlegare nemning for lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet;

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Døme
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Døme
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Døme
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar

semesteravgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgift som ein må betale kvart halvår, særleg brukt om avgift som studentar ved universitet og høgskular betaler

semester

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks månader’

Tyding og bruk

periode på eit halvt år, særleg brukt om undervisning på universitet og skular
Døme
  • studentane hadde eksamen kvart semester