Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

undervise

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

formidle kunnskap til, lære
Eksempel
  • undervise (elevene) i fransk
Artikkelside

propedeutikk, propedevtikk

substantiv hankjønn

Uttale

propedevtikˊk

Opphav

av gresk propaideuein ‘undervise på forhånd’

Betydning og bruk

forskole eller forberedende kurs
Artikkelside

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i flertall profesˊsorer; profesoˊrer

Opphav

fra latin, av profiteri ‘undervise offentlig’

Betydning og bruk

(tittel for) forsker og lærer av høyeste rang ved et universitet eller en høgskole
Eksempel
  • hun er professor i botanikk
Artikkelside

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skilt (fra det offentlige)’, av privare ‘berøve’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til eller gjelder det offentlige
    Eksempel
    • privat eiendom;
    • private foretak
    • brukt som adverb:
      • undervise noen privat
  2. som bare vedkommer den enkelte;
    personlig
    Eksempel
    • en privat sak;
    • ha sin private mening;
    • dyrke sine private interesser
  3. som ikke er tilgjengelig for publikum i sin alminnelighet
    Eksempel
    • en privat fest;
    • en privat forestilling
Artikkelside

preseptor

substantiv hankjønn

Uttale

presepˊtor, i flertall presepˊtorer; preseptoˊrer

Opphav

av latin praecipere ‘foreskrive, undervise’

Betydning og bruk

om eldre forhold: privatlærer
Artikkelside

nivellering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nivellere
Eksempel
  • undervise i landmåling, nivellering og karttegning;
  • nivellering av sosiale roller
Artikkelside

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • instruere i bruk av en ny maskin;
    • instruere skihoppere;
    • instruere skuespillere;
    • instruere i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre
Artikkelside

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter
Artikkelside

kompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

kompetanˊgse

Opphav

fra fransk; jamfør kompetent

Betydning og bruk

  1. dyktighet til noe;
    Eksempel
    • få kompetanse til å undervise i den videregående skolen
  2. myndighetsområde for en stilling;
    Eksempel
    • det ligger utenfor kompetansen min
Artikkelside

forelese

verb

Opphav

fra tysk; av fore-

Betydning og bruk

undervise ved en høyskole eller et universitet;
Eksempel
  • forelese i økonomi;
  • han foreleste over boka
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

undervise

undervisa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
  • undervise elevane;
  • undervise i fysikk
Artikkelside

propedeutikk, propedevtikk

substantiv hankjønn

Uttale

propedevtikˊk

Opphav

av gresk propaideuein ‘undervise på førehand’

Tyding og bruk

førskule eller førebuande kurs
Artikkelside

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i fleirtal profesˊsorar; profesoˊrar

Opphav

frå latin, av profiteri ‘undervise offentleg’

Tyding og bruk

(tittel for) forskar og lærar av høgaste rang ved eit universitet eller ein høgskule
Døme
  • ho er professor i botanikk
Artikkelside

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skild (frå det offentlege)’, av privare ‘ta frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje høyrer til eller gjeld det offentlege
    Døme
    • privat eigedom;
    • privat rett
    • brukt som adverb:
      • undervise nokon privat
  2. som berre gjeld einskildindividet;
    personleg
    Døme
    • ei privat sak;
    • ha ei privat meining;
    • private interesser
  3. som ikkje er open for allmenta
    Døme
    • ein privat fest
Artikkelside

dosere 1

dosera

verb

Opphav

av latin docere ‘undervise’

Tyding og bruk

  1. førelese (over), undervise (i);
    Døme
    • dosere ein ny teori
  2. hevde på ein sjølvsikker og overlegen måte, preike
    Døme
    • like å dosere
    • brukt som adjektiv
      • snakke i ein doserande tone
Artikkelside

preseptor

substantiv hankjønn

Uttale

presepˊtor, i fleirtal presepˊtorar; preseptoˊrar

Opphav

av latin praecipere ‘føreskrive, undervise’

Tyding og bruk

om eldre forhold: privatlærar
Artikkelside

nivellering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nivellere
Døme
  • undervise i landmåling, nivellering og kartteikning;
  • nivellering av tradisjonelle dialekttrekk
Artikkelside

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. finare verktøy, reiskap eller apparat
    Døme
    • kirurgiske instrument;
    • instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
  2. i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
    Døme
    • språket er eit instrument for tanken
  3. innretning til å lage musikk med;
    Døme
    • spele fleire instrument
Artikkelside

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko
Artikkelside

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med
Artikkelside
Side 1 av 5