Avansert søk

241 treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

underviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gir undervisning, lærer

undervise

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

formidle kunnskap til, lære
Eksempel
  • undervise (elevene) i fransk

kunstskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skole som underviser i kunst (2)
  2. retning innenfor en kunstart;

sanglærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som underviser i sang

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;

spillelærer, spellelærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som underviser i musikk

huslærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: lærer som underviser barna i en familie hjemme hos dem

lærer

substantiv hankjønn

Opphav

av lære (3

Betydning og bruk

person som underviser noen, særlig elever i skolen
Eksempel
  • være lærer i historie;
  • ansette flere lærere i skolen;
  • hun var den første læreren min i gitarspill

guvernante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk gouverner ‘styre’

Betydning og bruk

om eldre og utenlandske forhold: lærerinne som bor i huset hos en familie og underviser og oppdrar barna der

fagkrets

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

de fagene en har studert eller underviser i
Eksempel
  • ha fagkretsen geografi, historie og norsk

Nynorskordboka 128 oppslagsord

undervisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som underviser

undervise

undervisa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
  • undervise elevane;
  • undervise i fysikk

norsklærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som underviser i faget norsk

høgskulelektor, høgskolelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar med mastergrad eller tilsvarande som underviser ved ein høgskule;

prosektor

substantiv hankjønn

Uttale

prosekˊtor, i fleirtal prosekˊtorar; prosektoˊrar

Opphav

av mellomalderlatin prosecare ‘skjere opp’

Tyding og bruk

universitets- eller høgskulelærar som underviser i anatomi eller patologi

kunstskule, kunstskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skule som underviser i kunst (2)
  2. retning innanfor ei kunstnart;

fagkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dei faga som ein har studert eller underviser i;
Døme
  • ha fagkrinsen norsk, tysk og historie

faglærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lærar som er spesialutdanna i eit fag (2)
  2. lærar som underviser i enkeltfag

fagkrets

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dei faga som ein har studert eller underviser i;
Døme
  • fagkretsen min er matte, fysikk og kjemi

formingslærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som underviser i forming (2)