Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

torv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt torf

Betydning og bruk

  1. gresslag med røtter og mold i jordoverflaten
    Eksempel
    • huset har torv på taket;
    • gresstorv
  2. kollektivt: rester av omdannede myrvekster
    Eksempel
    • myrtorv
  3. skåret eller presset stykke (1, 1) av torv (2) til brensel
    Eksempel
    • fyre med torv

Faste uttrykk

  • komme under torva
    dø og bli gravlagt
    • det er ti år siden hun kom under torva nå;
    • bestemora var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle

torve 2

verb

Betydning og bruk

  1. skjære torv
  2. dekke med torv

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; beslektet med stake (1

Betydning og bruk

  1. stor, såteformet haug av høy, løv, torv eller lignende (med en stake i midten)
    Eksempel
    • sette høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data

under torven

Betydning og bruk

(død og) begravet;
Se: torv

tro 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dekke av takbord som torv, stein eller annet taktekkingsmateriale ligger oppå
  2. tynn stang i hesje (1, 1) til å henge gress eller korn på

strøtorv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

torv som egner seg til strø (2, 1)

fortorve seg

Betydning og bruk

bli til torv

veksttorv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppsmuldret torv (tilsatt gjødsel), brukt som jordforbedringsmiddel

torvstrø

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (2

Betydning og bruk

tørket og sundrevet torv, blant annet brukt til jordforbedring

torvtak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av tak (1

Betydning og bruk

tak (1, 1) tekket med (never og) torv (3)
Eksempel
  • hytte med torvtak

Nynorskordboka 43 oppslagsord

torv 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt torf n

Tyding og bruk

  1. graslag med røter og mold;
    Døme
    • grastorv;
    • hus med torv på taket
  2. lag av omlaga planterestar i myr som kan tørkast og brukast til brennfang;
  3. skore, tørka (og pressa) stykke av brenntorv
    Døme
    • fyre med torv

Faste uttrykk

  • kome under torva
    døy og bli gravlagd
    • det er over tjue år sida han kom under torva no

torv 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫrf

Tyding og bruk

det å turve noko;
Døme
  • vere torv tilkunne turvast

torve 2

torva

verb

Tyding og bruk

  1. skjere, hente heim torv (1, 2)
  2. dekkje med torv (1, 3)

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

  1. stor, såteforma haug av høy, lauv, torv eller liknande (med ein stake i midten)
    Døme
    • setje høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data

svampaktig

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • torv med svampaktig konsistens

trofjøl

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fjøl i torvtak (under never og torv);

tro 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tróð; samanheng med troe

Tyding og bruk

  1. dekke av takbord som torv, stein eller anna taktekkingsmateriale ligg oppå
    Døme
    • leggje på troet
  2. tynn stong i hesje (1, 1) til å hengje gras eller korn på

trong 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng; av trong (2

Tyding og bruk

  1. det å trenge noko;
    Døme
    • ha trong for meir pengar;
    • kjenne ein trong til å koma seg unna;
    • trongen for fleire bustader
  2. lyst, hug, drift, indre press, lengt
    Døme
    • kjenne trong til å seie noko;
    • trongen til å utforske omgjevnadene;
    • følgje trongen sin

trille 3

trilla

verb

Tyding og bruk

  1. skyve på hjul;
    skyve rundt, la rulle
    Døme
    • trille ei tønne;
    • han trilla barnevogna
  2. kome rullande med jamn rørsle
    Døme
    • ballen trillar over golvet;
    • steinen trilla nedetter skråninga
  3. Døme
    • tårene trilla nedetter kinna
  4. falle, dette
    Døme
    • eplet trilla ut av den fulle kassa
  5. frakte på trillebår
    Døme
    • i gamledagar trilla dei torv

tefrokronologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tephra ‘oske’ og kronologi

Tyding og bruk

i geologi: metode for å avgjere alderen ved hjelp av vulkanske oskelag i torv og andre avleiringar