Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3396 treff

Bokmålsordboka 1657 oppslagsord

to 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt tó

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bukse med godt to i
  2. i overført betydning: egenskaper, slag (2
    Eksempel
    • jenta har godt to i seg
Artikkelside

to 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Betydning og bruk

  1. grunntallet 2
    Eksempel
    • han lot seg ikke be to ganger;
    • det skal vi bli to om
  2. skolekarakteren 2
    Eksempel
    • han fikk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • legge sammen to og to
    trekke en enkel slutning
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    • to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    • noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • være to om
    være to parter
    • de var to om å klare utgiftene
Artikkelside

toe

verb

Opphav

norrønt þvá

Betydning og bruk

i religiøst og poetisk språk: vaske, tvette

Faste uttrykk

  • toe sine hender
    fraskrive seg ansvaret
Artikkelside

rosebragd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i veving: bragd (2) med to farger i innslaget og likt mønster med motsatte farger på hver side
Artikkelside

planfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur av linjer og punkter som omfatter de to dimensjonene lengde og bredde, og som dermed kan tegnes på en plan flate;
til forskjell fra romfigur
Artikkelside

ror 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. styreinnretning på fartøy
    Eksempel
    • ha roret;
    • stå til rors;
    • stå ved roret
  2. i overført betydning: ledende posisjon
    Eksempel
    • de to har sittet lenge ved roret i partiet;
    • det er på tide at noen overtar roret i bedriften;
    • fotballaget har en ny kaptein bak roret
Artikkelside

robber

substantiv hankjønn

Uttale

råbˊber, råb`ber

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i kortspill: en omgang spill
  2. i bridge: serie av spill som går inntil et lag bestående av to personer oppnår to utganger
Artikkelside

plan 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; jamfør plan (3

Betydning og bruk

  1. (tenkt) flate, ofte vannrett
  2. Eksempel
    • rommene ligger i samme plan;
    • et veikryss i to plan
  3. Eksempel
    • diskusjonen lå på et høyt plan
Artikkelside

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige land;
    • fattige mennesker som tigger på gata
    • brukt som substantiv:
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien
Artikkelside

Nynorskordboka 1739 oppslagsord

to 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tó f

Tyding og bruk

grasflekk mellom steinar eller kjørr;
lita grasvaksen hylle i berg
Artikkelside

to 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tó

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er godt to i kleda
  2. i overført tyding: eigenskap, natur, gjevnad
    Døme
    • ho har godt to i seg
Artikkelside

to 3

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 2
    Døme
    • ho lét seg ikkje be to gonger;
    • sikkert som at to og to er fire
  2. skulekarakteren 2
    Døme
    • han fekk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • leggje saman to og to
    trekkje ei enkel slutning
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    • to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    • nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • vere to om
    vere to partar
    • dei var to om å ta avgjerda
Artikkelside

toradsbygg

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

varietet (1) av bygg (1, 1) med to rader av korn i akset;
torada bygg
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside

planfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei to dimensjonane lengd og breidd, og som dermed kan bli teikna på ei plan flate;
til skilnad frå romfigur
Artikkelside

rosebragd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i veving: bragd (4) med to fargar i innslaget og likt mønster med motsette fargar på kvar side
Døme
  • eit åkle i rosebragd
Artikkelside

robber

substantiv hankjønn

Uttale

råbˊber, råb`ber

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i kortspel: omgang i eit spel
  2. i bridge: serie av spel som held fram til eit lag som består av to personar, får to utgangar
Artikkelside

synkronsymjing, synkronsvømming

substantiv hokjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

grein i symjesport der to eller fleire deltakarar gjer kollbytter, piruettar og ballettrørsler i takt med musikk i eit basseng
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv
Artikkelside