Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3264 treff
Bokmålsordboka
1585
oppslagsord
to
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tó
Betydning og bruk
stoff
,
materiale
Eksempel
en bukse med godt to i
egenskaper,
slag
(
2
II)
Eksempel
jenta har godt to i seg
Artikkelside
to
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
m
Betydning og bruk
grunntallet 2
Eksempel
så sikkert som at to og to er fire
;
det er gjort på
eller
i en, to, tre
–
svært raskt
;
det skal vi bli to om
–
det vil jeg også være med på å bestemme; det kommer ikke til å skje
;
han lot seg ikke be to ganger
–
han gjorde det straks
skolekarakteren 2
Eksempel
han fikk 2 i norsk
Faste uttrykk
legge sammen to og to
trekke en enkel slutning
Artikkelside
toe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þvá
Betydning og bruk
i religiøst og
poetisk språk
:
vaske
,
tvette
Faste uttrykk
toe sine hender
fraskrive seg ansvaret
Artikkelside
tredjehånds
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som stammer fra en
tredjepart
(
2
II)
;
som har gått via to mellomledd
Eksempel
sladder og tredjehånds opplysninger
Artikkelside
tredjeperson
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som står utenfor en sak eller et forhold mellom to personer
;
tredjepart
(
2
II)
Eksempel
diskutere saken med en tredjeperson
;
politiet ble varslet av en tredjeperson
synsvinkel fra utsiden av en person eller en karakter som innebærer at pronomen i
tredjeperson
(3)
eller tilsvarende blir brukt
Eksempel
boka er skrevet i tredjeperson med en allvitende forteller
;
omtale seg selv i tredjeperson
grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder verken avsenderen eller mottakeren
Eksempel
'han' og 'de' er tredjeperson
;
skrive noe i 3. person entall
Artikkelside
tredjepart
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
part
(2)
som står utenfor et forhold mellom to aktører
Eksempel
bli rammet som en uskyldig tredjepart
;
saken avgjøres av en nøytral tredjepart
Artikkelside
to–tre
Betydning og bruk
Se:
to
,
tre
to til tre
Eksempel
arbeidet kan ta to–tre dager
;
det er bare to–tre grader ute
noen få
Eksempel
det var bare en to–tre personer på restauranten
;
la meg tenke meg om i en to–tre minutter
Artikkelside
togang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
multiplikasjonstabell
med to til grunntall
Eksempel
pugge togangen
Artikkelside
tredels
,
tredjedels
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som svarer til en
tredel
Eksempel
to
tredels
flertall
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
føre fra et sted til et annet
;
hale
(
2
II)
,
dra
(1)
Eksempel
trekke noen inntil seg
;
trekke for gardinene
;
hesten trakk en vogn etter seg
;
turistene trekker på store kofferter
;
han trakk dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
trekke seg unna en ubehagelig situasjon
;
folkene trakk inn i huset
;
fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre
;
når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekke
(1)
Eksempel
trekke pusten
;
naturen trekker turister
;
støvlene
trekker
vann
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
trekke kølapp
;
trekke kort fra bunken
;
trekke kniv
dra med seg
;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
prøve å trekke med seg flere
;
bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
trekke en rask konklusjon
;
trekke en grense mellom jobb og privatliv
;
trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde
;
skrote
(2)
Eksempel
trekke tilbake en tillatelse
;
partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
trekke om hvem som vinner
;
bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker
;
dra på det
Eksempel
trekke lenge på noe
;
han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av
;
utnytte
(1)
;
jamfør
trekke/dra veksler på
Eksempel
vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
trekke
en kopp kaffe
;
pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse
;
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
dra i flokk
;
migrere
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om
;
nevne
(2)
,
påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekke om sofaen
trekke opp
stramme
fjæren
i en mekanisme
trekke opp klokka
endre seg til det verre
det trekker opp til uvær
åpne flaske med en
opptrekker
trekke opp en flaske italiensk vin
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt
;
krype sammen,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge
;
gå på overtid
arrangementet trakk ut
Artikkelside
Nynorskordboka
1679
oppslagsord
to
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tó
f
Tyding og bruk
grasflekk mellom steinar
eller
kjørr
;
lita grasvaksen hylle i berg
Artikkelside
to
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tó
Tyding og bruk
emne
(
1
I)
,
stoff
Døme
det er godt to i kleda
i
overført tyding
:
eigenskap
,
natur
,
gjevnad
Døme
ho har godt to i seg
Artikkelside
to
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
Tyding og bruk
grunntalet 2
Døme
to kilo, år
;
klokka to
;
sikkert som at to og to er fire
;
ho lét seg ikkje be to gonger
–
ho nytta sjansen med ein gong
;
(det var gjort) i
el.
på ein, to, tre
–
svært raskt
Faste uttrykk
leggje saman to og to
trekkje ei enkel slutning
på to
på bakbeina
bjørnen reiste seg på to
vere to om
vere to partar
dei var to om å ta avgjerda
Artikkelside
sløyfe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
knute på band, lisse
eller liknande
med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
Døme
knyte sløyfer
;
ha sløyfe i håret
;
ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen
;
hesten fekk kvit sløyfe på sjået
som etterledd i ord som
hårsløyfe
silkesløyfe
tversoversløyfe
bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei
sløyfe
(
1
I
, 1)
Døme
løypene gjekk i sløyfer
;
kablane ligg i sløyfer i golvet
lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
som etterledd i ord som
trikkesløyfe
stadig gjentaking av film- eller lydklipp
Døme
spele opptaket i sløyfe
tynn list,
til dømes
under lektene på tak med takstein
Artikkelside
sløyd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
same opphav som
sløgd
Tyding og bruk
det å lage ting av tre (eller metall)
Døme
drive med sløyd og handarbeid
tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall
eller
papp
Døme
ha to veker sløyd
i
bunden form
eintal
: rom som blir nytta til undervisning i
sløyd
(2)
;
sløydsal
Døme
elevane laga dørskilt på sløyden
Artikkelside
gjennomgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå eller dra gjennom ein stad
Døme
gjennomgang forbode
passasje til å fare gjennom
Døme
gjennomgangen var stengd
framstilling av eit emne munnleg eller skriftleg
Døme
boka gjev ein grundig gjennomgang av fakta
undersøking for å granske noko
eller liknande
;
kontroll
(1)
Døme
ein grundig gjennomgang av kostnadane
tone eller tonar som dannar overgang mellom to akkordar
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
skrelle
3
III
skrella
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrelle
(
2
II)
Tyding og bruk
slå i hop
eller
slå til så det smell eller brakar
;
klemme til
Døme
han skreller att døra
;
ho skrelte til meg midt i fjeset
få brest i
;
knekkje
(2)
Døme
eg var uheldig og skrelte koppen
;
ho stupte og skrelte to ribbein
Artikkelside
tredjehands
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som stammar frå ein
tredjepart
(
2
II)
;
som har gått via to mellomledd
Døme
dette er berre sladder og tredjehands informasjon
Artikkelside
tredjeperson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som står utanfor ei sak eller eit tilhøve mellom to personar
Døme
bruke ein nøytral tredjeperson som meklar
;
det var ein tredjeperson som varsla politiet
synsvinkel frå utsida av ein person eller ein karakter som inneber at pronomen i
tredjeperson
(3)
eller tilsvarande blir brukte
Døme
romanen blir fortalt i tredjeperson
;
snakke om seg sjølv i tredjeperson
grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld korkje avsendaren eller mottakaren
Døme
'ho' og 'dei' er tredjeperson
;
skrive noko i 3. person fleirtal
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 168
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100