Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
117 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
teppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teppa
Betydning og bruk
sette tapp i, stoppe, stenge
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lavtysk
tappet
eller
teppet
,
fra
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Betydning og bruk
vevd
eller
knyttet stoff til å legge på gulvet
eller
over senga,
eller
til å henge på veggen
Eksempel
gulv
teppe
, senge
teppe
;
banke
tepper
–
banke teppene for å fjerne støv, smuler
og lignende
;
legge
teppe
i stua
–
særlig legge vegg-til-vegg-teppe
;
teppet
går opp for første akt
–
sceneteppet
dekke som minner om et
teppe
(
1
I
, 1)
Eksempel
snøen la sitt hvite
teppe
over åkeren
Faste uttrykk
feie noe under teppet
skyve problem eller lignende unna
Artikkelside
brokete
,
broket
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med svært forskjellige farger
;
spraglete
Eksempel
et brokete teppe
sammensatt av mange og forskjellige deler, emner eller elementer
Eksempel
en brokete forsamling
innfløkt
,
vanskelig
(1)
Eksempel
en brokete fortid
;
situasjonen er brokete
Artikkelside
pledd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gælisk
plaide
Betydning og bruk
tykt teppe, ofte av ull
Eksempel
pakke barnet godt inn i et pledd
Artikkelside
overbrodere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
dekke med broderier
Eksempel
et vattert teppe overbrodert med roser
Artikkelside
overbredsel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
bre
(
3
III)
Betydning og bruk
teppe
eller lignende
til å bre over seg
Artikkelside
pell
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pell
;
av
latin
pallium
‘teppe, kappe’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: (klesdrakt av) fint stoff, helst silke
eller
atlask
Artikkelside
moseteppe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mykt dekke av mose
;
jamfør
teppe
(
1
I
, 2)
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
i
betydning
3 etter
engelsk
Betydning og bruk
om gjenstand, legeme
og lignende
:
stor
,
solid
,
omfangsrik
;
fet
,
diger
;
tett
Eksempel
en
tjukk
mur, bok, mann
;
et
tjukt
teppe
;
et
tjukt
lag maling
tett
;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
tjukk
olje
;
blod er
tjukkere
enn vann
–
slektskap betyr mer enn vennskap
;
tåka ligger
tjukk
som en graut
;
tjukt av folk
;
midt i tjukke byen
–
der bebyggelsen og befolkningen er tettest
;
være
tjukk
i målet
–
snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
ha tjukk hud
være hardhudet
holde sammen i tjukt og tynt
hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
tjukk i huet
dum
(1)
tjukk luft
innestengt, kvalm luft
Artikkelside
luv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
luv
;
samme opprinnelse som
lo
(
1
I)
Betydning og bruk
loddenhet på teppe
eller
tøy som er laget av kortendene av trådene
;
lo
(
1
I
, 2)
Eksempel
fløyel har
luv
på retten
Artikkelside
Nynorskordboka
65
oppslagsord
teppe
3
III
teppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
teppa
;
samanheng
med
tapp
Tyding og bruk
setje tapp i
;
stoppe
(
3
III)
,
stengje
Døme
teppe (att) tønna, holet
;
teppe att døra
Artikkelside
teppe
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lågtysk
tappet
eller
teppet
frå
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Tyding og bruk
(oftast firkanta) stykke av vove
eller
knytt stoff
Døme
biletteppe
;
golvteppe
;
sengeteppe
;
veggteppe
;
heildekkjande teppe
i
overført tyding
:
feie problema under teppet
–
skyve problema unna, men berre slik at dei vil dukke opp att sidan
mjukt dekke som minner om eit
teppe
(
2
II
, 1)
Døme
grasteppe
stoff, dekke som heng ned framfor
eller
bak scena i eit teater
;
føreheng
Døme
jernteppe
;
sceneteppe
;
teppet går opp, ned
Faste uttrykk
kalle inn på teppet
be underordna kome og forklare seg
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
teppe
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstopping (i magen)
Artikkelside
riste
3
III
rista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrista
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
skake
Døme
riste på hovudet
;
riste teppe
;
riste nokon vaken
skjelve
,
bivre
Døme
riste av kulde
Faste uttrykk
riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside
pledd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gælisk
plaide
Tyding og bruk
tjukt teppe, ofte av ull
Døme
setje seg i sofaen med eit pledd og ein kopp kakao
Artikkelside
overbreisle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teppe eller liknande til å breie over seg
presenning
Artikkelside
pell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pell
;
av
latin
pallium
‘teppe, kappe’
Tyding og bruk
om eldre forhold: (klednad av) fint stoff, særleg atlask
eller
silke
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
moseteppe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mjukt dekke av mose
;
jamfør
teppe
(
2
II
, 2)
Artikkelside
luv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør dansk
luv
;
same opphav som
lo
(
1
I)
Tyding og bruk
overflate på stoff eller teppe som er laga av kortendane av trådane
;
lo
(
1
I
, 2)
Døme
teppet har skoren luv
;
luven på fløyelen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100