Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

syntaktisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder syntaksen

Eksempel

et syntaktisk problem

ordstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: rekkefølge av ord i en setning eller en annen syntaktisk helhet

syntagme

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av syn- og tagma ‘ordning, oppstilling’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: gruppe av ord eller setningsledd som er satt sammen etter reglene i syntaksen til et betydningsbærende språklig uttrykk, syntaktisk forbindelse;

jamfør hypotagme, katatagme og paratagme

feltanalyse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: syntaktisk analyse som går ut på å dele inn setninger i forskjellige felter for å vise hvordan leddene er plassert i forhold til hverandre

apposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aposisjoˊn

Opphav

av latin appositio ‘tilføyelse’

Betydning og bruk

i grammatikk: utfylling, tillegg til et setningsledd slik at de er syntaktisk sidestilt

Eksempel

‘Kari’ i ‘kona hans, Kari, var ikke hjemme’ er en apposisjon

Nynorskordboka 6 oppslagsord

syntaktisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld syntaksen

Døme

eit syntaktisk problem

ordklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: gruppe av ord med same slags bøying, sams syntaktisk funksjon og ofte visse sams drag i tydinga

Døme

ordklasser som substantiv, adjektiv og verb

syntagme

substantiv inkjekjønn

Uttale

el. -tagˊme

Opphav

av gresk syn- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør syn-

Tyding og bruk

i språkvitskap: gruppe av ord eller setningsledd som er knytte saman etter dei syntaktiske reglane til eit meiningsberande språkleg uttrykk;

syntaktisk samband;

jamfør hypotagme, katatagme og paratagme

ordstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: rekkjefølgje av ord eller ledd i ei setning eller ein annan syntaktisk heilskap;

feltanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

syntaktisk analyse der setninga blir inndelt i ulike felt (med ein eller fleire plassar) for å vise korleis ledda er plasserte i høve til kvarandre

apposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aposisjoˊn

Opphav

av latin appositio ‘tillegging, attåtsetjing’

Tyding og bruk

i grammatikk: utfylling, tillegg til eit setningsledd slik at dei er syntaktisk sidestilte

Døme

‘Kari’ i ‘kona hans, Kari, var ikkje heime’ er ein apposisjon