Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

symfoni

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samklang, harmoni’, av syn- og -foni

Betydning og bruk

  1. orkesterverk som består av flere satser
  2. i overført betydning: variert, men samstemt hele
    Eksempel
    • fjellet i høstprakt er en symfoni av farger
Artikkelside

symfonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særegen for eller minner om en symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i én sats som skal skildre hendelser, situasjoner, stemninger eller lignende
Artikkelside

sinfonia

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; samme opprinnelse som symfoni

Betydning og bruk

i renessanse- og barokkmusikk: instrumentalstykke (i én sats)
Artikkelside

anlagt

adjektiv

Opphav

av anlegge

Betydning og bruk

  1. som har et visst anlegg (5) for noe
    Eksempel
    • være praktisk anlagt
  2. som er ordnet eller framstilt på en bestemt måte
    Eksempel
    • en stort anlagt symfoni;
    • skildringen er bredt anlagt
Artikkelside

innspilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å spille inn
    Eksempel
    • innspilling av en ny låt;
    • holde på med innspillingen av en film
  2. noe som er spilt inn
    Eksempel
    • en ypperlig innspilling av Beethovens femte symfoni
Artikkelside

-foni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phone ‘lyd, stemme’

Betydning og bruk

suffiks som lager substantiv for noe som lyder slik førsteleddet nevner;
i ord som kakofoni, symfoni og telefoni
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

symfoni

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samklang’ og -foni

Tyding og bruk

  1. verk for orkester som har fleire (oftast fire) satsar
  2. skiftande, men samverkande heilskap
    Døme
    • målarstykket var ein symfoni av fargar
Artikkelside

symfonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller minner om ein symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i éin sats som skal skildre hendingar, situasjonar, stemningar eller liknande
Artikkelside

dirigere

dirigera

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. leie eller sende i ei viss retning
    Døme
    • dirigere trafikken forbi ulykkesstaden
  2. styre med påbod;
    rå over
    Døme
    • ikkje la seg dirigere;
    • dei ynskjer å sentralstyre og dirigere lærarutdanninga
  3. leie kor eller orkester ved framføringa av eit musikkverk;
    leie framføringa av eit musikkverk
    Døme
    • dirigere eit ungdomskor;
    • dirigere ein symfoni
Artikkelside

sinfonia

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; same opphav som symfoni

Tyding og bruk

i musikk: instrumentalstykke i éin sats, særleg frå renessansen og barokken
Artikkelside