Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
svoger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
sviger-
Betydning og bruk
ektefelles bror
ektemann til en søster
eller
bror
mann som er gift med søsken til ens ektefelle
Artikkelside
onkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
avunculus
‘morbror’
Betydning og bruk
fars
eller
mors bror eller svoger
Eksempel
onkel Ole kom innom
;
hun kjente ikke onklene sine
;
arve en rik
onkel
i Amerika
(eldre) mannlig slektning
;
mann som underholder
eller
leder lek med barn
Eksempel
en populær onkel i barnetimen
brukt som betegnelse for politi
Eksempel
råkjøreren fikk onkel etter seg
;
onkel politi
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen
Artikkelside
besvogret
,
besvogra
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
besvogˊret
;
besvogˊra
Opphav
fra
tysk
;
av
foreldet
besvogre
Betydning og bruk
som er noens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar
eller
svigermor
Eksempel
beslektet eller besvogret med noen i kongehuset
Artikkelside
svigerbror
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svoger
Artikkelside
værbror
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vær-
Betydning og bruk
svoger
Artikkelside
måg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mágr
Betydning og bruk
svigersønn
svoger
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
svoger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sviger-
Tyding og bruk
bror til ektemaken
;
verbror
ektemann til ei syster
eller
ein bror
mann som er gift med sysken til ektemaken
Artikkelside
onkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
avunculus
‘morbror’
Tyding og bruk
bror eller svoger til far
eller
mor
;
farbror, morbror
Døme
mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine
;
onkel Pål er gift med farsystera mi
(eldre) mannleg slektning
;
mann som underheld
eller
leier leik med barn
Døme
ein populær onkel i barnetimen
brukt som nemning for politi
Døme
onkel politi
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside
måg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mágr
Tyding og bruk
svigerson
svoger
Artikkelside
svigerbror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verbror
,
svoger
Artikkelside
verbror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ver-
Tyding og bruk
svoger
Artikkelside
tilkomande
,
tilkommande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om familie:
framtidig
Døme
tilkomande
mann, svoger
Artikkelside