Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

startnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plassering som en deltaker har blant de som starter i et løp (2)
    Eksempel
    • dagens favoritt har startnummer 12
  2. stor merkelapp festet til en deltaker som viser nummeret hen har i et løp
    Eksempel
    • levere tilbake startnummeret etter løpet
Artikkelside

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

  1. begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • vi starter klokka åtte i morgen;
    • starte på studiene til høsten;
    • byggingen startet i fjor
  2. sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • startnummer 13 starter nå;
    • han starter ikke i dag
  3. begynne å gå;
    virke
    Eksempel
    • motoren ville ikke starte
  4. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    sette i gang
    Eksempel
    • starte bilen;
    • starte en forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
    sette i gang (for første gang);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

utlevering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å åpent framstille eller avsløre
    Eksempel
    • en nådeløs utlevering av kapitalismens verstinger
  2. det å levere ut
    Eksempel
    • utlevering av startnummer
  3. sted der noe leveres ut
    Eksempel
    • jernbanens utlevering
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

startnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. plassering som ein deltakar har mellom dei som startar i eit løp (2)
    Døme
    • eg har mest tru på hesten med startnummer 3
  2. stor merkelapp festa til ein deltakar som syner nummeret hen har i eit løp
    Døme
    • hengje på seg startnummeret
Artikkelside

profittere

profittera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør profitt

Tyding og bruk

tene på, ha utbyte av;
dra fordel av
Døme
  • profittere på ein handel;
  • han profitterte på seint startnummer
Artikkelside