Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 232 oppslagsord

snø 2

verb

Opphav

norrønt snjóva

Betydning og bruk

falle nedbør i form av snø (, 1)

Eksempel

det snødde tett og jevnt;
det har snødd i hele dag

Faste uttrykk

snø igjen
bli fylt med eller dekket av snø
skisporet var snødd igjen
snø inne
bli isolert av sterkt snøfall
de snødde inne på hytta
snø ned
bli dekket av snø
hytta var helt snødd ned

Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Betydning og bruk

nedbør i form av iskrystaller
Eksempel
- snøen laver ned;
- det var mye sludd og snø;
- det kom 15 cm med snø i natt
- - fokksnø
  - løssnø
  - nysnø
hvitt lag av snø (1, 1)
Eksempel
- ren og hvit som snø;
- snøen la seg;
- hard og kram snø;
- måke snø;
- den hvite snøen dekket alt;
- hun kavet seg fram i den løse snøen;
- snøen var perfekt til skigåing
flimrende, små svarte og hvite prikker på fjernsyns- eller radarskjerm på grunn av dårlige mottakerforhold
Eksempel
- på tv-en var det bare snø
kokain

Faste uttrykk

snøen som falt i fjor
det som hører fortiden til
du kan ikke klage på snøen som falt i fjor

Artikkelside

uunngåelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er til å unngå;

uavvendelig, uvilkårlig

Eksempel

nederlaget var uunngåelig;
mye smeltevann er en uunngåelig konsekvens av mye snø;
opprøret var en uunngåelig følge av langvarige motsetninger

Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

som skjærer godt;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
- en skarp kniv;
- skarpe klør;
- en skarp fjellrygg;
- hogge med den skarpeste øksa
spiss, brå
Eksempel
- en skarp vinkel;
- skarpe svinger
klar og tydelig;
markert
Eksempel
- skarpe ansiktstrekk;
- et skarpt fotografi;
- trekke en skarp grense;
- gjøre bildet litt skarpere
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
gjennomtrengende;
blendende, sterk;
kvass (2, 2)
Eksempel
- skarp vårluft;
- en ost med skarp lukt;
- snakke med skarp stemme;
- skarpt lys
om jord: full av sand og stein;
mager (2, 3)
Eksempel
- flate jorder med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
god
Eksempel
- ha skarpt syn;
- ha et skarpt øre
rask i tanke og oppfatning;
gløgg, intelligent
Eksempel
- hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs;
kvass (2, 5)
Eksempel
- få skarp kritikk;
- gi en skarp irettesettelse;
- være under skarp bevoktning;
- det var skarp konkurranse mellom dem
- brukt som adverb:
  se skarpt på noen
som har prosjektil
Eksempel
- skarpe skudd
- brukt som substantiv:
  skyte med skarpt
rask, hurtig
Eksempel
- en skarp seilas;
- det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det skarpt til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø

Artikkelside

veisalt, vegsalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salt (oftest natriumklorid) til å strø på veiene for å holde dem bare for snø

Artikkelside

tørrfrost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frost uten snø på marka;

barfrost

Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
- frie borgere;
- ha en fri forfatning;
- den frie verden;
- frie valg;
- et av verdens frieste land
politisk selvstyrt;
uavhengig
Eksempel
- et fritt land;
- et fritt folk;
- den frie presse
vernet av loven;
trygg for angrep
Eksempel
- få fritt leide
ikke i fangenskap eller innesperret
- brukt som adverb
  bli satt fri;
  slipp fangene fri
uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
Eksempel
- fritt armslag;
- fritt farvann;
- fri bane;
- få fritt løp;
- i Guds frie natur
- brukt som adverb
  kunne puste fritt;
  gården ligger høyt og fritt til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
tillatt for alle;
allmenn, åpen
Eksempel
- fri konkurranse;
- det frie marked;
- fri adgang;
- fritt fiske;
- ordet er fritt;
- få en friere stilling
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
selvstendig, fordomsfri
Eksempel
- fri rytme;
- fri oppdragelse;
- et fritt studium;
- fri kjærlighet;
- fri fantasi
- brukt som adverb
  fritt oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn;
uavhengig, upåvirket
Eksempel
- av fri vilje;
- ha fritt valg;
- handle på fritt grunnlag
- brukt som adverb
  stå fritt til å velge;
  stille noen fritt;
  utvikle seg fritt
uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
Eksempel
- leve et fritt liv
- brukt som adverb
  ha det fritt på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
- kjenne seg fri som fuglen;
- være fri og frank
trygg, åpen og direkte;
frimodig, beintfram (1)
Eksempel
- føre et fritt språk;
- ha et fritt blikk på noe;
- være fri av seg;
- får jeg være så fri å …
- brukt som adverb
  snakke fritt ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
fritatt, unntatt
Eksempel
- ta seg fri;
- be seg fri;
- ha fri fra jobben;
- slippe fri fra militæret
spart for;
kvitt (2
Eksempel
- fri for angst;
- være fri for bekymringer;
- bli fri forkjølelsen
ikke skyldig eller innblandet;
jamfør frikjenne
Eksempel
- dømme noen fri
som er uten;
tom (2, 1)
Eksempel
- det er fritt for mus;
- veien er fri for snø
- - alkoholfri
  - feberfri
  - feilfri
  - isfri
brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
sikker, trygg
- - dirkefri
  - frostfri
  - rustfri
gratis
Eksempel
- ha fri telefon;
- fri rettshjelp;
- fri kost og losji
- brukt som adverb
  få pakken fritt tilsendt
i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
- fri energi;
- frie elektroner

Faste uttrykk

det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
  oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff;
slippe unna
ha ryggen fri
1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele

Artikkelside

kiting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

kaiˋting

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

sport der utøveren seiler på surfebrett, snøbrett eller ski ved hjelp av en stor drake (3) som blir ført av vind

Eksempel

kiting forutsetter gode vindforhold;
kiting på snø er populært;
mange driver med kiting på vann

Artikkelside

kite 2

verb

Uttale

kaiˋte

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

drive med sporten kiting

Eksempel

kite på snø

Artikkelside

valleslette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av slette (

Betydning og bruk

vannblandet snø;

sludd

Artikkelside

Nynorskordboka 253 oppslagsord

snø 2, snøe

snøa

verb

Opphav

norrønt snjóva

Tyding og bruk

kome nedbør som snø (

Døme

det snødde jamt og tett;
når det snør og stormar som verst

Faste uttrykk

snø igjen
bli fylt med eller dekt av snø
vegen snødd igjen
snø inne
bli isolert på grunn av sterkt snøfall
de snødde inne på hytta
snø ned
bli dekt av snø
hytta var heilt snødd ned

Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Tyding og bruk

nedbør som fell som iskrystallar
Døme
- endeleg kom snøen;
- det har vore mykje sludd og snø i det siste;
- det kom 15 cm snø i natt
- - laussnø
  - nysnø
  - skaresnø
kvitt lag av snø (1, 1)
Døme
- rein og kvit som snø;
- snøen la seg;
- kram og hard snø;
- moke snø;
- den kvite snøen dekte alle spor;
- han kava seg fram i snøen;
- snøen var perfekt for aking
flimrande, små svarte og kvite prikkar på fjernsyns- eller radarskjerm på grunn av dårlege mottakarforhold
Døme
- på tv-en var det berre snø
kokain

Faste uttrykk

snøen som fall i fjor
det som høyrer fortida til
dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor

Artikkelside

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

stort tal;
stort kvantum, masse
Døme
- ei heil mengd med folk;
- plukke mengder av blomstrar;
- det har kome ei mengd snø
så eller så mykje;
kvantum, masse (1;
tal (3)
Døme
- ei høveleg mengd feitt i kosten
- - kalorimengd
  - nedbørmengd
i matematikk: samling av element (7)
Døme
- endeleg mengd;
- uendeleg mengd;
- tom mengd
- - delmengd
i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
allmenta, massen (1
Døme
- skilje seg ut frå mengda
i bunden form eintal: samling av menneske;
folkemasse, folkemengd (1)
Døme
- oppdage ein kjenning i mengda

Artikkelside

fresar

substantiv hankjønn

Opphav

av frese (

Tyding og bruk

roterande skjereverktøy med mange egger (1 til arbeid i metall eller tre;
fres (1
roterande maskin brukt til dømes til å arbeide jord eller rydde snø med
- - jordfresar
  - snøfresar
fagarbeidar som bruker fres (1

Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
Døme
- is og snø;
- Ola og Kari;
- eple, pærer og plommer;
- dei spela og song;
- lauvet gulnar, visnar og fell;
- dei vaksne kvilte, og barna leikte
brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
Døme
- han snudde seg og såg på meg;
- ho sprang heim og henta veska si;
- vi gjekk heim og åt kvelds
brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
Døme
- sitje og lese;
- vi gjekk rundt og såg på folk;
- kyrne står og rautar;
- dei vart gåande og prate;
- han driv og målar huset;
- ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
Døme
- han åt sunt og levde til han var hundre;
- ho studerte flittig og fekk gode karakterar
brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
Døme
- vi gjekk og gjekk;
- ho blir klokare og klokare;
- stormen auka og auka;
- det snødde meir og meir
brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
Døme
- skjelle og smelle;
- heilt og halde;
- hoppe og sprette;
- sverje dyrt og heilagt
brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
Døme
- gammal og ung;
- fattig og rik;
- heime og ute
brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
jamfør ... og ... , fru Blom
Døme
- gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
- kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
- sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
brukt for å vise at to tal skal adderast;
pluss (2, 1)
Døme
- to og to er fire
brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
Døme
- dei kom inn to og to;
- fem og fem arbeidde saman
brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
Døme
- og eg som hadde gløymt det!
- og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

... og ... , fru Blom
brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8)
billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

Artikkelside

gadd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaddr

Tyding og bruk

hard(trakka) mark, snø eller liknande;

tele (;

islag (

Artikkelside

snøfjon

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fjon

Tyding og bruk

krystall av snø;

snøfjom

Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

som skjer godt;
med kvass kant eller spiss
Døme
- ein skarp kniv;
- skarpe klør;
- hogge med den skarpaste øksa
spiss, brå
Døme
- eit skarpt hjørne;
- ein skarp sving;
- skjere med ein skarpare vinkel
klar og tydeleg;
markert
Døme
- skarpe andletsdrag;
- gjere biletet litt skarpare;
- dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
gjennomtrengjande;
blendane, sterk;
kvass (2, 2)
Døme
- skarp vårluft;
- ein ost med skarp lukt;
- ho hadde ei skarp røyst;
- ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein;
mager (2, 3)
Døme
- ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
god
Døme
- ha skarpt syn;
- ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning;
gløgg, intelligent
Døme
- dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus;
kvass (2, 5)
Døme
- få skarp kritikk;
- gje ei skarp irettesetjing;
- vere under skarpt oppsyn;
- det vart ei skarp tevling
- brukt som adverb:
  sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
- skarpe skot
- brukt som substantiv:
  skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
- det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø

Artikkelside

vegsalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt (oftast natriumklorid) til å strø på vegane for halde dei berre for snø og is

Artikkelside

vege 1

vega

verb

kløyvd infinitiv: vega

Opphav

av veg

Tyding og bruk

lage eller brøyte veg (i snø)
Døme
- vege veg
sleppe nokon fram;
gjere rom

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 232 oppslagsord

snø 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

snø 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

uunngåelig

Betydning og bruk

Eksempel

skarp 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

veisalt, vegsalt

Betydning og bruk

tørrfrost

Betydning og bruk

fri 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kiting

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

kite 2II

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

valleslette

Opphav

Betydning og bruk

Nynorskordboka 253 oppslagsord

snø 2II, snøe

snøa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

snø 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

snø 2

snø 1

skarp 2

fri 2

kite 2

snø 2, snøe

snø 1

og 2

gadd 1

skarp 2

vege 1