Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket

skjelv 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • området har vært utsatt for sterke skjelv i det siste
  2. stor overraskelse;
    Eksempel
    • resultatet kom som et skjelv på forsamlingen

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Betydning og bruk

som rister eller skjelver;
Eksempel
  • bli skjelv i knærne;
  • være skjelv i målet

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

skjelving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skjelve eller dirre;
Eksempel
  • det gikk en skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvingen i stemmen var nesten uhørlig;
  • skjelvinger i jordskorpa

få den store skjelven

Betydning og bruk

bli virkelig redd, nervøs eller lignende;
Se: skjelv
Eksempel
  • hun fikk den store skjelven før straffesparket

intifada

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘skjelv, skaking’

Betydning og bruk

opprør mot myndigheter, særlig brukt om det palestinske opprøret i de israelskokkuperte områdene rundt Israel

jordskjelv

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skjelv (2

Betydning og bruk

  1. det at utløsning av spenninger i jordskorpa forårsaker bølgebevegelser og rystelser i jorda
  2. i overført betydning: stor overraskelse
    Eksempel
    • valget var et politisk jordskjelv

Nynorskordboka 17 oppslagsord

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelv 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av skjelve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området har vore råka av fleire skjelv;
    • det var eit stort skjelv
  2. stor overrasking;
    Døme
    • valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Tyding og bruk

som ristar eller skjelv;
Døme
  • bli skjelv i knea;
  • vere skjelv i målet

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

skjelving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skjelve eller dirre;
Døme
  • det gjekk ei skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg;
  • skjelvingar i jordskorpa

få den store skjelven

Tyding og bruk

bli verkeleg redd, nervøs eller liknande;
Sjå: skjelv
Døme
  • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelvhendt

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfhendr

Tyding og bruk

som skjelv på hendene;
ustø på handa
Døme
  • han er litt skjelvhendt

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
  • vere skjelven i røysta;
  • han var heilt skjelven etter talen;
  • bli skjelven av redsle

stemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lyd som kjem frå taleorgana til menneske;
    Døme
    • høyre ei kjend stemme;
    • han skjelv i stemma;
    • ei indre stemme
  2. (person eller instrument som har eit) einstonig parti i samsong eller samspel;
    Døme
    • korverk med fire stemmer
  3. votum som blir gjeve ved val eller avstemming;
    Døme
    • gje si stemme på valdagen;
    • telje stemmer;
    • bli valt til forkvinne i arbeidsgruppa

Faste uttrykk

  • gje stemme til
    • formidle på vegner av (nokon)
      • gje stemme til dei som ikkje blir høyrt
    • seie replikkar til personar eller figurar på film, særleg teiknefilm;
      stemmeleggje
      • skodespelarar gjev stemme til dei ulike rollene

fiber

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. trådforma kroppsvev
    Døme
    • eg skjelv i kvar fiber i kroppen
  2. fin trevl i plantevev som blir nytta som materiale for garn, papir, trevyrke og liknande og som er ein sentral del av kosthaldet
    Døme
    • kosthald med mykje fiber
  3. tråd av uorganisk eller syntetisk stoff

Faste uttrykk

  • optisk fiber
    spesialbygd, tynn glastråd brukt i kommunikasjonssystem