Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

skjørt

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk schorte; samme opprinnelse som skjorte

Betydning og bruk

  1. plagg som henger løst fra livet og nedover
    Eksempel
    • gå i skjørt;
    • gutten holdt i skjørtet til moren
  2. kvinne
    Eksempel
    • han blir blank i øynene bare han ser et skjørt
  3. konstruksjon, som ligner et skjørt (1), som monteres som beskyttelse utenpå noe
    Eksempel
    • bruke skjørt rundt merdene

skjørte

verb

Faste uttrykk

  • skjørte opp
    trekke opp skjørtene

skjør 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk schör

Betydning og bruk

  1. lett for å gå i stykker;
    sprø
    Eksempel
    • skjørt glass
  2. sped, tynn
    Eksempel
    • en skjør tone
  3. om tilstand eller situasjon: som ikke tåler påkjenning;
    usikker
    Eksempel
    • økonomien er skjør
  4. om person: redd, nervøs
    Eksempel
    • hun er skjør og sliten etter sykdommen

ullstakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skjørt laget av ull (1), for eksempel på bunad

tutu

substantiv hankjønn

Uttale

tytyˊ

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

tradisjonell drakt i ballett (1) for kvinner, med et struttende skjørt i tyll, som enten er over kneet eller ned til anklene

utenpålomme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utapålomme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lomme (1) som er sydd fast på utsiden av plagget;
til forskjell fra stikklomme
Eksempel
  • et rødt skjørt med gule utenpålommer

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kofte’; trolig av stak(k)a ‘skinn’

Betydning og bruk

  1. skjørt (1), særlig om del av bunad eller folkedrakt som er festet i (oftest) livet
    Eksempel
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kofte eller sid trøye til å tre over hodet

rynke 2

verb

Opphav

beslektet med norrønt hrøkkva ‘bli skrukkete’

Betydning og bruk

lage rynker eller folder
Eksempel
  • rynke pannen;
  • rynke livet på et skjørt

Faste uttrykk

  • rynke på nesa
    vise misnøye

kjole

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk , av kjortel

Betydning og bruk

  1. klesplagg med liv og skjørt i ett stykke
    Eksempel
    • fotsid kjole;
    • en kort, svart kjole
  2. fotsid embetsdrakt for prest;
  3. mannsdrakt med knelang jakke eller frakk;

Faste uttrykk

  • kjole og hvitt
    selskapsantrekk til menn med svart snippkjole og bukse og hvit skjorte

drakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk dragen ‘bære’

Betydning og bruk

  1. sett av klesplagg (som hører sammen);
  2. kvinneantrekk som består av jakke og skjørt, eller bukser, i samme stoff
  3. ytre kroppsdekke som skifter etter årstiden;
  4. Eksempel
    • bladet har fått ny drakt

Faste uttrykk

  • en drakt pryl
    en omgang juling

Nynorskordboka 44 oppslagsord

skjørt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schorte; same opphav som skjorte

Tyding og bruk

  1. plagg som heng laust frå livet og nedover
    Døme
    • gå i skjørt og bluse;
    • guten held i skjørtet til mora
  2. kvinne
    Døme
    • han blir blank i auga berre han ser eit skjørt
  3. konstruksjon, som liknar eit skjørt (1), som er montert som vern utanpå noko
    Døme
    • bruke skjørt rundt merdene

skjørte

skjørta

verb

Faste uttrykk

  • skjørte opp
    hekte opp skjørta

skøyr, skjør 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk schör

Tyding og bruk

  1. som har lett for å breste, sprekke eller smuldre opp;
    sprø
    Døme
    • skøyrt glas
  2. sped, tynn
    Døme
    • ein skøyr tone
  3. om tilstand eller situasjon: som ikkje toler påkjenning;
    usikker
    Døme
    • våpenkvila er skøyr

ullstakk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skjørt laga av ull (1), til dømes på bunad

tutu

substantiv hankjønn

Uttale

tytyˊ

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

tradisjonell drakt i ballett (1) for kvinner, med eit struttande skjørt i tyll, som anten er over kneet eller ned til anklane

tøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, av lågtysk tuch; same opphav som tysk Zeug

Tyding og bruk

  1. vove stoff
    Døme
    • kjøpe 2 m tøy til nytt skjørt
  2. klesplagg eller anna sydd av tøy (2, 1)
    Døme
    • vask av tøy;
    • stryke tøy;
    • han stilte i fint tøy

neste 3

nesta

verb

Opphav

norrønt nesta

Tyding og bruk

  1. sy med lause sting;
    Døme
    • neste i hop eit skjørt
  2. Døme
    • neste hendene

stikklomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ofte skrå) lomme (1) som er sydd inn som ein del av plagget;
til skilnad frå utanpålomme
Døme
  • et skjørt med stikklommer;
  • stikklommene på buksa

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet

rynke 2

rynka

verb

Opphav

samanheng med rukke (2

Tyding og bruk

lage rynker eller falder;
Døme
  • rynke augebryna;
  • rynke livet på eit skjørt

Faste uttrykk

  • rynke på nasen
    vise misnøye