Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
setebelte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
belte til å spenne seg fast til et
sete
(1)
med
Eksempel
bruke setebelte i bilen
Artikkelside
belte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus, balteum
‘sverdreim’
Betydning og bruk
reim av tøy, lær
eller
metall
;
livreim
Eksempel
et
belte
om livet
bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel
;
jamfør
bilbelte
,
setebelte
og
sikkerhetsbelte
midtre, smal del av menneskekroppen
;
beltested
beltelignende del av et område
eller
en overflate
Eksempel
et
belte
av snø
;
et
belte
av barskog
klimasone
Eksempel
det varme beltet
i matematikk
: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
bånd (av gummi-
eller
stålledd) som ulike typer kjøretøy går på
;
larveføtter
i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
Eksempel
ha blått belte i judo
Faste uttrykk
ha svart belte i
ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
i overført betydning
,
ironisk
: være spesielt flink til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
i overført betydning
: utillatelig angrepsmetode
stramme/spenne inn beltet
leve mer nøysomt
nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet
;
kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet
;
økonomien krever at landet spenner inn beltet
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
setebelte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
belte til å spenne seg fast til eit
sete
(
1
I
, 1)
med
Døme
på flyseta er det
setebelte
Artikkelside
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
stramme/spenne inn beltet
leve meir nøysamt
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
Artikkelside
tryggingssele
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sikringssele
,
bilbelte
,
setebelte
Artikkelside
sikringsbelte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
belte som sikrar ein mot noko, særleg belte i fly-
eller
bilsete
;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
Artikkelside