Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sedløs, sedlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har grove, ufine manerer
  2. Eksempel
    • et sedløst menneske
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sedlaus

adjektiv

Opphav

norrønt siðlauss

Tyding og bruk

  1. grov, ufin i framferd
  2. Døme
    • eit sedlaust menneske
Artikkelside

utuktig

adjektiv

Tyding og bruk

som strir mot vanleg kjønnsmoral;
Døme
  • utuktig omgang med mindreårige
Artikkelside

vellysting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sedlaus person, særleg mann
Artikkelside

vellystig

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer eller er fylt av vellyst, kjønnsleg lyst;
Døme
  • vellystige tankar
Artikkelside

babel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå semittisk; etter namnet på oldtidsbyen Babylon der det ifølgje segna om Babels tårn i 1. Mos 11,9 oppstod store språkskilnadar

Tyding og bruk

  1. stad med stor (språkleg) forvirring
  2. sedlaus storby
Artikkelside

usedeleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • usedeleg liv, omgang, prat
Artikkelside

utoen

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

sedløyse

substantiv hokjønn

Opphav

sjå -løyse

Tyding og bruk

det å vere sedlaus
Døme
  • fare fram med råskap og sedløyse;
  • leve i sedløyse
Artikkelside